St. Patrick's Day

Jeg sa for lenge siden at jeg skulle være med til byen for å se på St. Patrick’s Day Parade i New York, men da jeg våknet i morges følte jeg ikke mye for å dra til byen. Men jeg bestemte meg for å reise uansett. Jeg angrer intet!

Vi var 3 stk som tok toget til byen, og så tok vi subwayen til 77th street, i nærheten av der hvor paraden skulle avsluttes. Vi ble stående i ca 3 timer i sola/kulden, og hadde det skikkelig kjekt. Irer vet hvordan man feirer seg selv :)









Patricia ville innom McSorley’s Old Ale House. Og gammelt var det. Puben er visstnok New Yorks eldste, og har i skrivende stund holdt det gående i 152 år!!! Vi sto i kø i over en halvtime, men vi hadde det så kjekt atte. Da vi endelig kom oss inn var det så fullt at ene som jobba der hele tiden ba oss flytte oss så han kunne komme oss forbi. Men vi fant et bord med 8 testosteronfylte mannfolk, og spurte om vi kunne få sitte. De hadde akkurat 3 ledige stoler igjen, så vi satte oss. De ville ha oss med på drikkelek, men øl-bånnki er ikke akkurat noe jeg roper hurra for ;) Drakk forresten ølet der (de hadde ikke noe annet enn det og vann), og det var overraskende godt.

Anyway, de utfordret meg til å drikke mot han ene som de mente ikke var like raske som dem (men så er det kanskje ikke normalt å klare å styrte en øl på et par sekunder heller?). Sa jeg skulle gjøre et ”for female honour”. Jeg angrer intet! Jeg klarte faen meg å utdrikke mannen, og det til full jubel fra ikke bare vårt, men andre bord. Fikk high five fra alle mennene, og en ny øl :D Han ene (namme-mannen, litt kraftig, sexy og masse tattoveringer!) sa til og med at han skulle masturbere til det minnet i natt…jeg tar det som et kompliment, jeg ;)



Etter en stund måtte vi dessverre gå, for gutta ventet på 3 andre, så vi kunne ikke sitte der lengre. Vi ble stående rundt baren en stund, men vi måtte flytte på oss hele tiden, så det var like greit å bare stikke til slutt.







Etter nytt subway-mas og en lang togtur hjem var vi…vel, hjemme. Er sliten etter en lang dag, men angrer ikke ett sekund på at jeg ble med i morges. Man vet aldri hva livet har for slags planer :)