Hjemme nå

Blog

Så sitter jeg på flyplassen og har ikke så masse annet å gjøre enn å skrive noe jeg kan lime inn i bloggen min senere.

Etter at jeg kom hjem fra kinoen i går, gikk jeg rett til Elena og tok et par drinker sammen med mange venner (John, Marjana, Patricia, Melissa, Barbara og Elena). Etter det bestemte Patricia og jeg oss for å se på siste del av Ringenes Herre 2, etter at vi skulle se den for noen dager siden, men ikke så siste timen. Etterpå fant vi ut at vi skulle sette på den siste også, og siden det er snakk om de ekstra lange utgavene, ble det vel 1 time på den første, og så 4 timer på den siste! Da jeg kom hjem fylte jeg ut et par søknader for jobb til neste semester (biblioteket og kontoret for oss studentene i the Village). Marianne tok den til biblioteket med seg da hun skulle til eksamen, og jeg leverte inn den andre. Fikk meg 2 ½ - 3 timers søvn før jeg måtte opp igjen.

Kvart på tolv skulle bussen komme og hente oss, og vi ventet og ventet og ventet…ok, SÅ lenge ventet vi ikke, men når jeg må rekke fly, tog o.l. stresser jeg alltid. Så etter å ha ventet i ca 15 minutter ringte jeg, og da kom han etter 5 min (jeg måtte bare si hvilket bygg han skulle til). Sjåføren var veldig bestemt på at han selv skulle ordne med alle bagene, og etterpå sa han at han var profesjonell wrestler i 15 (?) år, så dette var eneste treningen han fikk. Han var veldig sånn at han skulle vise hvor mye han kunne, så han spurte oss alle hva vi studerte, og så kom han med masse info rundt det. Han var veldig bevisst på at han var bussjåfør, og ville vise oss at han var mer enn bare det. Men jeg likte alle NY-historiene hans, hvor han viste oss bygninger og gater som er kjent fra filmer. Vi kjørte bl.a. forbi den digre globusen di har i Men in Black, der hvor alienen prøver å stikke med romskipet fra. Og Shea Stadium (hvor Mets spiller) lå rett ved siden av, som i filmen. Så det var jo artig :) Sjåføre skulle forresten hele tiden lære oss ting (både historie og fremtid!), og da en bil ved siden av tutet, så han ”ok, do you know why he did that?” Så jeg svarte bare ”Because he’s an asshole!”. Svaret jeg fikk…”Exactly! Well put!” ;)

Fikk litt panikk på flyplassen da vi så på tavla med avganger…delayed, delayed, delayed, delayed…helt til vårt fly, det var det første som var i rute :D Ja, og så var det en skikkelig rar mann foran meg i køen som drev og stirra på meg hele tiden!
Så nå sitter vi her og venter på flyet, som skal gå om ca en time. Vi kommer til Frankfurt i morgen tidlig (norsk tid) klokka halv seks, og må vente der til nesten ti. Om jeg er heldig rekker jeg et tidligere fly til Bodø, ellers må jeg vente i 4 timer der…ikke akkurat noe jeg har lyst til :(

Da var jeg kommet ett steg videre. Sitter i Frankfurt og venter på flyet til Oslo, som skal gå om under 2 timer. Vi ble nesten en time forsinka fra NY, og de kunne opplyse om at det var en passasjer som ”will not be travelling with us today” fordi de hadde funnet ”noe” i håndbagasjen hans, og så tok det lang tid å finne resten av bagasjen hans i resten av flyet. Skal innrømme at jeg var passe nervøs da, og tenkte på eventuelle terrorist-venner han kunne ha om bord! Men, vi kom oss da hit til slutt, og etter en evighet med leting kom jeg og Marianne oss endelig til rett plass. Da vi om hadde de gratis te, men den forsvant plutselig, så jeg får håpe det kommer mer når de åpner gaten neste gang (kan godt hende det er flere fly som skal herfra før vi skal). Men jeg har bok og musikk og godt humør og sovepose…eh…kanskje ikke det siste, men jeg overlever uansett ;) Kommer bare an på om pc’en gjør det, eller om batteriet dævver før jeg får skrevet ferdig her.

Gleder meg så utrolig til å komme hjem, spesielt siden jeg får så søte meldinger, spesielt fra Vesla (som for eksempel ”Tonight’s the night :D:D:D”). Men det er helt annerledes nå enn Australia. Da jeg skulle hjem derfra var jeg bare glad for å komme meg hjem, men selv om jeg så klart er overlykkelig for å snart være hjemme, kjenner jeg at jeg savner USA skikkelig, har blitt mer forelsket i det landet enn jeg trodde ville skje. Så hvem vet, kanskje jeg ender opp med å flytte dit til slutt :) Eller, jeg og Domi har store planer; jeg skal flytte til London og hun skal komme på besøk. Så da får jeg vel heller flytte dit da. Ikke at jeg klager, London er jo herlig også :D

Kom meg hjem til slutt! Nå er det 2. juledag, og jeg har spist masse mat, åpnet masse pakker (og mer blir det i morgen), og sovd masse! Fikk ikke sove skikkelig på noen av flyene, og natt til julaften måtte jeg legge meg sist fordi jeg måtte vente på julenissen sånn at jeg kunne være assistenten hans. Så hele julaften og i går var jeg i koma, sov midt på dagen og greier. Men da jeg våknet (ikke av meg selv, men av cuppycake-sangen på Anitas mobil) vel halv tre i dag, etter 10 – 11 timers søvn, følte jeg meg endelig uthvilt. Er bare så kjipt at med de få timene dagslys vi har her var begynt å forsvinne allerede da. Reiser til Neverdal i dag, skal være hos Anita noen dager, og vi skal ut i dag for å feire dagen min :)