Canada, eh!

Jepp, det ble Canada på meg. Skulle droppe det til fordel for Washington og Boston, men så passet det aldri med timeplanen til alle, og jeg, Marjana og Domi fant kjempebillig hotell i Motreal. Natt til torsdag tog vi buss fra New York, en tur som tok rundt 8 timer. Sov ikke akkurat mye, så da vi kom frem var vi overlykkelige over å få sjekke inn allerede før klokka 9. Vi trodde det var et ungdomsherberge, men det var som et hotell (ikke luksus, men hotell none the less) :)



Vi bare hvilte litt før vi gikk ut (ikke mitt valg), og vi brukte mange timer på å bare gå rundt og se oss rundt, titte innom butikker og sånt, og bare generelt sett kose oss. Vi var bl.a. innom Montreals Chinatown.





Utpå dagen gikk vi hjem igjen for å hvile litt mer, og så gikk vi ut igjen om kvelden.



På lørdag dro vi til det olympiske stadium, og vi var innom gavebutikken, hvor de hadde flagg fra stort sett alle verdens land. Vi måtte så klart ta bilder av oss med våre flagg, og jeg med flagg fra de landene jeg har bodd i :)







Biodome er en del av det olympiske anlegget. Det har et akvarium, men vi var ikke der inne.



Og dette er tåret på stadiumet sett nedenfra…herregud, så glad jeg er i bilder av meg selv!



I gavebutikken spurte vi forresten han som jobbet der om hvor vi kunne finne Schwartz’s, en café som serverer det som visstnok er verdens beste smoked meat sandwich (har fått plassen anbefalt av to canadiere, de kjenner ikke hverandre, og ingen er fra Montreal så det bare måtte være en bra plass). Køen der var kjempelang, og de hadde bare noen få bord, men ved et mirakel fikk vi et bord. Vi måtte dele med to andre som sto bak oss i køen, men det gjorde ikke noe. Og til dere som måtte lure; ja, maten var utrolig god! Beste sandwichen jeg har spist noensinne tror jeg :)



Søndagen dro vi til Mont Royal (som byen er oppkalt etter, og det er fransk for kongelig fjell. Fortalte jeg forresten at Montreal er i den franske delen av Canada? Men de fleste snakket såpass bra engelsk at det ikke var noe problemer). Vi brukte et par timer der oppe, tittet på utsikten og sånn.





Etterpå skulle vi gå ned til byen igjen. Vi gikk lenge i det jeg trodde var retningen ned til byen, men så viste det seg at vi gikk i evigheter langs en skogssti for at Marjana skulle ta bilde av det olympiske stadiumet fra en annen vinkel (vi hadde allerede sett det ’live’, og fra Mont Royal). Jeg hadde ikke særlig behagelige sko på meg og jeg hadde en veldig tung veske, i tillegg til kamerabaggen med det analoge gamle kamerat til pappa, så jeg var litt småsur da vi måtte gå opp bakken igjen, og så ned til byen en annen retning. Etterpå dro vi til en liten øy ved siden av Montreal (som også er en øy), og alt vi gjorde der var å ta bussen i 10 minutter før vi endte opp på samme plassen vi kom fra. Da Marjana ville tilbake til Mont Royal, men gå av på stoppen før fordi hun ville se stadiumet fra enda en vinkel var jeg ikke akkurat blid. Jeg mener, hallo, trenger man virkelig se samme bygget fra en million forskjellige vinkler?? Og så ville hun til en kirke. Siden begge de to ville det var det ikke mye jeg kunne gjøre med det, så det ble til at vi gjorde det. Så vi ventet på buss i en halvtime, kom oss opp dit, hun tok et par bilder, og så måtte vi vente i vind og kulde i en halvtime til neste buss. Da vi kom til der kirka var, etter en evighet i bussen, viste det seg at de orka ikke gå av bussen likevel, og jeg ble ikke i bedre humør av det…så det ble noen timer med surmuling fra alle sammen, men om kvelden gikk vi rundt og lo igjen og hadde det veldig kjekt sammen. Bra, det :) (Surmulinga den dagen fikk meg forresten til å savne Maja enda mer! Vi har reist rundt verden sammen nå, og vi har aldri problemer med å bli enige om hva eller hvor vi skal!)

Bussen vår skulle gå hjem kl. 23.45, kl. 00.05 kom det en dame og sa at vi skulle dra så snart de fant sjåføren/en sjåfør. 10 minutter senere kom hun inn, satte seg ned og kjørte. Etter en stund stoppet vi, og hun sa vi hadde 10 min. på oss til å røyke, strekke bena, gå på do og ellers gjøre hva vi ville, for hun måtte ’gjøre noe’. Merkelige greier!

Passkontrollen tok evigheter, men jeg fikk i alle fall handlet bjørnebæsj-sjokolade og et lite canadaflagg til å henge på lommeboka i taxfree’en. Da vi kom til NY ble vi stående fast i trafikken i evigheter, og ble dermed over en time forsinka. Sjåføren meldte over høyttaleranlegget da vi var en gate fra der vi skulle parkere at ”ladies and gentlemen, welcome to New York. We’re a little late, and I’ve been sweating bullets because we’re pretty much out of gas!” Tror ikke så mange ville blitt blide om vi hadde blitt sittende fast i trafikken, og hadde måttet gå de siste gatene med et tonn bagasje ;)



Domi skulle være igjen i byen, så jeg og Marjana dro til togstasjonen for å komme oss hjem (jeg skulle på jobb kl. 11). Da vi jeg sto og kjøpte billett kommer Marjana løpende og sier at toget skulel gå om 3 min (neste gikk halvannen time senere), så vi sprang som faen! Kom hjem 10.40, skiftet klær i hui og hast, og var på jobben ca 5 min. for sent. Snakker om timing!