Wednesday, January 18, 2006

Bækk inn de ju ess ei

Var kjekt å være hjemme i jula, og å få møte nesten hele familien igjen (fikk ikke sett pappa og TK. Skulle gjerne møtt Tobias også). Og så fikk jeg sett Eira, og det var vel det kjekkeste. Herregud, for en utrolig vakker unge!

Turen tilbake hit gikk greit, helt til vi skulle dra fra flyplassen. For å si det sånn, var ikke fornøyd med sjåføren. Kort fortalt fikk vi oppgitt en pris på $90 på sånne telefoner de har på flyplassen, hvor man kan ringe transport og hoteller gratis. Men da vi var begynt å kjøre, og vi ville bekrefte prisen, stoppa han, lette i en bok, og sa det ble $117 + skatt. Dette nektet vi på, og han kjørte ikke videre før vi sa ok til å betale det. Så tenkte vi at vi kunne ta taxi inn til byen, for da kunne vi få taxi derfra til $60 - 70. Men han mente bare det ville koste minst $50. Det er totalt bullshit, men vi orka rett og slett ikke krangle med han, vi var bare slitne og ville hjem. Så spurte han hvordan han skulle komme seg til Montclair, og da vi ikke visste (hallo, akkurat som om vi vet rette routes og exits?) måtte JEG ringe noen og spørre (kom på at jeg kunen ringe politiet på skola, de visste nok det). Spurte om ikke han kunne ringe siden han ville vite best hva han skulle spørre om. Men det kunne han ikke, for han hadde ikke hands-free, og ville få bot på $150. Men etterpå satt han drilenge i telefonen og skravla som faen!

Da vi nærmet oss Montclair kom vi kjørende langs en vei som vi visste var i nærheten, men vi var ikke 100% sikre på hvordan vi skulle ta derfra. Så en som så kjent ut, men vi kjørte vel en km videre for å se. Da jeg visste vi var kommet for langt, ba jeg han snu, og så fant vi rette veien. Nå visste jeg og Marianne hvor vi var, og sa hvor han skulle kjøre. Likevel kjørte han feil (gadd rett og slett ikke høre på oss, selv om han var clueless selv). I mellomtiden sørget han for å fortelle oss hvor mye penger han tapte på oss (så hyggelig...), og jewg og Marianne satt og snakket om at vi håpte han ikke visste hvordan han skulle komme seg tilbake. Og vi hadde rett; da vi endelig kom oss frem hadde han ingen idé om hvordan han skulle komme seg tilbake, og spurte en eller annen fyr. Men han var i telefonen, og ignorerte sjåføren. Vet det sikkert er litt slemt, men jeg og Marianne godta oss skikkelig over at han var clueless, for han var en dust!

Det ble visst litt mer enn kort fortalt ;)

Har begynt på skolen, men har bare hatt ett fag. Det var veldig kjekt, og jeg likte alle i klassen med en gang (bortsett fra han ene, som var i filmklassen min i fjor, som snakker HELE tiden, og som snakker sakte og som om han har en mild forstoppelse). Og så er det en skotte i klassen, og jeg elsker jo Skottland og dialekten der :D Han var forresten imponert over at jeg hørte hvor han var fra, men det er jo ikke akkurat den vanskeligste dialekten å ta...ikke for européere i alle fall ;)
Vi skulle egentlig ha en bok som kosta temmelig masse, men han mente at siden han ikke likte den, var det ingen grunn til at vi skulle måtte ha den. Så vi måtte istedenfor kjøpe en til bare $14. Driver og leser den nå (skal lese til side 108 til i morgen!), og den er veldig bra så langt. Den er skrevet av et søskenpar som har en autistisk bok. Hennes versjon er skrevet, hans del er en tegneserie, så det er veldig kjekt så langt.

Har advanced writing: non-fiction, magazine journalism, cultural anthropology og foto. Skulle hatt antropologi i går, men læreren kom ikke til timen...bra start ;) Gleder meg mest til foto og magazine journalism, håper det blir bra, selv om foto vil koste meg minst et par tusen ekstra i special fee og utstyr (filmer, papir og monteringskartong).

0 Comments:

Post a Comment

<< Home